Formen var heller laber og at her måtte det forandringer til. Og hvem er det som kan gjøre noe med det? Mest har jeg lyst til å legge skylden på alt,alle andre og den såkalte tidsklemma. Men innså fort at her var det kun opp til meg selv .
Jeg fikk stablet sammen en god porsjon motivasjon og begynte så smått og sykle. Oi dette var jo kjempeartig... Så når høsten kom og føre etterhvert ble for stor utfordring for meg, meldte jeg meg inn på treningstudio. Offroad`n min ble byttet ut med spinningsykkel... Jeg var fortsatt veldig motivert og syntes trening var gøy ( nesten for første gang tror jeg ;0) ). Men det er jo klart at dette måtte jo nesten være for godt til å være sant, så enkelt kunne det vel ikke være?
Og jo ganske riktig....i januar "dro jeg på meg" to prolapser i korsryggen. Resultat : bom stopp på trening :( Dette førte til ei lang og sur underleppe.... Og jo nærmere våren og sommer kom måtte jeg bare innse at jeg kom aldri til klare og nå målet mitt. Dette ble et stort nederlag for meg personlig, og jeg kjente at jeg taklet veldig dårlig dette med og ikke nå mine egne mål. Så når "birkebeinerhelga" nærmet seg kjente jeg nok en gang at leppa ble bare lengre og lengre ned.
Så rett før min kjære mann med følge dro av sted for og delta, så syntes jeg så synd på meg selv at jeg tenkte at jeg kunne ut å prøve sykle meg en liten runde. Kanskje jeg ble litt bedre humør. Thi hi...så feil kan man ta...vet du hva som skjedde? Jeg syklet meg av.... Og nei og nei...i sakte kino stil "deiset" jeg i bakken. Haha..for et syn...og for en trøst det var ;0)
Så jeg dro hjem, dusjet og fikk sendt avgårde min kjære. Kjørte rett på butikken kjøpte meg en sjokolade (her skulle det trøstes), nye kjøkkengardiner og nye sykkelklær.
Vips så var humøret betraktelig mye bedre. Og jeg bestemte meg for legge denne "surmulinga"bak meg og jobbe mot nye mål. Og vet du hva det nye målet mitt er: Jeg SKAL klare og sykle "birken" en gang.....
Jeg må legge til tilslutt at alle jeg kjente som dro nedover fullførte rittet tross regn, kalde og gjørme. Superbra jobbet alle sammen! Men mest av alt er jeg kjempestolt av min kjære! Neste gang håper jeg at jeg er med deg nedover ;)
4 kommentarer:
Og kjenner jeg deg rett så kommer du til å sykle Birken en gang :) Det kan man jo selvfølgelig ikke gjøre med prolaps, men sakte men sikkert er du der igjen - og da skal jeg heie på deg :)
Fint innlegg. Du vet, en skal alltid ha 2 mål. Et som kan oppnåes og et som ligg altfor høyt. Tilsammen blir det drivkrafta til å gå videre uansett hvilken motgang en har her i livet. Derfor, først få orden på ryggen, så et lite oppnåelig mål. Da er du i siget. Far.
Ellinor: Viste at jeg kunne stole på deg ;0)
Far: Fine kloke ord som blir gode å ta med seg videre! Stor klem fra vesla (thihi..)
Du har en klok far :)
Legg inn en kommentar